- Oversikt
- Produkter
- Bruddbehandling
- Pasientovervåking
- Fiksering
- Hud- og sårbehandling
- Sterilisering og overvåking
- Kirurgiske løsninger
- Pleie av innstikksted
- Pasientoppvarming
- View All
- Tilstander og løsninger
- Sårbehandling
- Dekontaminasjon og sterilisering
- Forebygge hypotermi
- Behandling av kronisk ødem og lymfeødem
- Redusere hudrekolonisering
- Hudbeskyttelse
- Forebygging av kirurgiske sårinfeksjoner
- Vaskulære tilgangsløsninger
- Løsninger innenfor operasjon
- Pleieløsninger for perifere IV-katetre
- View All
- Opplæring
- Ressurser
Lymfødembehandling og lymfesystemet
Behandling av lymfødem
-
Lymfødem er en kronisk tilstand som skyldes medfødte defekter eller sekundær skade som følge av kirurgisk forstyrrelse, stråling eller traume på lymfesystemet. Lymfødem og kronisk ødem er tilstander som kjennetegnes av opphovning (ødem) på grunn av ansamling av lymfevæske i vevet rett under huden. Denne opphovningen ses vanligvis i armer eller ben, men kan omfatte ansikt, hals, mage og kjønnsorganer.
-
Lymfatisk anatomi og funksjon
Lymfesystemet er ett av de tre sirkulasjonssystemene i kroppen. Vi vet mye om arterie- og venesystemet, men først nylig har det blitt mer interesse for lymfesystemet, som spiller en viktig rolle for væskebalansen i kroppen.
Lymfesystemet utjevner vevsvæsketrykket ved å reabsorbere proteinrik væske og avfallsprodukter som unnslipper fra blodstrømmen til interstitialrommet.
Det normale lymfesystemet er et enveissystem der små lymfatiske kapillærer begynner blindt i vevet, der de er festet til huden med ankerfilamenter. Disse kapillærene forenes til et nettverk av bredere kar som fungerer som et regionalt dreneringssystem.
Etter hvert som karene blir større, følger de en liknende bane til venene, der de tømmes ut i venesystemet gjennom to store lymfekar. 75 % av lymfen samles fra venstre side av kroppen og høyre fot og nedre abdomen, og føres inn i den store lymfegangen. De resterende 25 % av lymfen samles fra høyre side av hodet, halsen, armen og brystet, og føres inn i den store lymfegangen (Mei, 2009).
Dette store lymfenettverket inneholder lymfeknuter, som sitter i kjeder eller klynger som filtrerer og fjerner potensielt skadelige bakterier, virus og kreftceller før de kommer inn i venesystemet. Lymfeknutene produserer også lymfocytter, hvite blodceller som er spesielt utformet for å beskytte oss mot sykdom.
-
Væskebalanse
Væsken i kroppsvevet holdes normalt i balanse gjennom komplekse interaksjoner mellom mekanismene for blodsirkulasjon og lymfesystemet. Den arterielle blodstrømmen fører næringsstoffer og oksygen til vevet. Under denne prosessen passerer væsken gjennom kapillærveggene (filtrering) inn i interstitialrommene i vevet. Avfallsprodukter og væske som har samlet seg i vevet, blir primært reabsorbert inn i de små venene som samler og returnerer blodet til hjertet.
Lymfesystemets oppgave er å fjerne overskytende væske, avfallsprodukter, virus og bakterier som fortsatt er fanget i interstitialrommene (reabsorpsjon), der de til slutt blir returnert til venesirkulasjonen.
Hvis det blir ubalanse mellom væsken som samles i vevet og reabsorpsjonsraten, får man ødem. Det er mange årsaker som bidrar til denne væskeubalansen i vevet, men hvis lymfereabsorpsjonen blir svekket, blir også proteiner fanget i vevet, noe som øker konsentrasjonen av interstitialvæske. Denne oppsamlingen av væske med høyt proteininnhold i interstitialrommet kalles lymfødem.
-
Lymfestrøm
Under normale forhold støttes sunn lymfestrøm av lymfesystemets rytmiske kontraksjoner. Dette er de funksjonelle segmentene av lymfekarene, med vegger av glatte muskelceller og enveisventiler som hindrer tilbakestrømming. Disse kontraksjonene gir nok trykk til å bevege væsken mot hjertet. Alle andre krefter, som muskelkontraksjoner, respiratoriske bevegelser og arteriepulsasjoner er underordnet de normale lymfatiske kontraksjonene (Waldemar, 2002).
Imidlertid har forskning vist at når mekanismene for spontan lymfestrøm er skadet, tar muskelkontraksjoner i ekstremitetene over oppgavene med å stimulere lymfatiske kontraksjoner som øker lymfestrømmen, eller genererer intralymfatisk trykk som driver lymfen (Waldemar, 2008).
I denne studien ble fordelen med kompresjonsbandasjering vist å støtte muskeldynamikken i ekstremitetene som støtter lymfestrøm.
-
Oversikt over lymfødembehandling
Det overordnede målet med lymfødembehandling er å stimulere lymfestrøm via alternative baner slik at lymfen går fra de lymfoødematøse regionene utenom de skadde eller ødelagte normale banene.
De tradisjonelle behandlingsmetodene varierer med pasientens fysiske status og tilstandens stadium. Kompresjonsbehandling regnes som en effektiv del av behandlingen av lymfødem.
Lymfødem behandles av en fysioterapeut eller ergoterapeut eller annet helsepersonell med spesialopplæring. Behandlingen kan utføres ved spesialklinikker, på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Lymfødembehandling kan kalles kompleks dekongestiv terapi (CDT), dekongestiv lymfatisk terapi (DLT) eller komplett dekongestiv fysioterapi (CDP). Det omfatter hudpleie, opplæring, bevegelser/pusteøvelser, manuell lymfatisk drenasje (MLD) og kompresjonsterapi.
Kontakt 3M for en samtale
Kontakt oss i dag for å finne ut mer om hvordan vi kan hjelpe organisasjonen din.
Referanser
1. Mei R. Fu, PhD, RN, ACNS-BC, Sheila H. Ridner, PhD, RN, ACNP, Jane Armer, PhD, RN, FAAN. American Journal of Nursing July 2009; 109(7): 48–54
2. Waldemar L. Olszewski. Contractility Patterns of Normal and Pathologically Changed Human Lymphatics. Ann. N.Y. Acad. Sci. 2002; 979: 52–63
3. Waldemar L. Olszewski. Contractility Patterns of Human Leg Lymphatics in Various Stages of Obstructive lymphoedema. Ann. N.Y. Acad. Sci. 2008; 1131: 110–118
